Mysteriet om: Kvantefysikk: Det finnes ingen død

Kvantefysikk: Det finnes ingen død – Bevissthet som udødelig informasjon

Se for deg et sprakende katodestrålerør fra en svunnen tid, hvor linjer av fosforiserende grønt lys tegner opp mønstre i mørket. Slik har vi lenge sett på menneskelivet: En gnist av bevissthet som slås på ved fødselen, flimrer over skjermen en stund, før støpselet trekkes ut og alt blir svart. Men hva om selve universets grunnvoll, kvantefysikken, forteller en fundamentalt annen historie? Hva om døden ikke er en sletting av filen, men heller en opplasting til en grenseløs, kosmisk sky?

I skjæringspunktet mellom teoretisk fysikk, informasjonsteori og dyp filosofi, vokser det nå frem et retro-futuristisk og svimlende konsept: Bevissthet er kanskje ikke bare et biprodukt av hjernens kjemi. Det er kvanteinformasjon. Og i kvantemekanikken finnes det en ukrenkelig regel: Informasjon kan aldri ødelegges.

Kvantemekanikkens gylne regel: Ingenting forsvinner

For å forstå hvordan kvantefysikk utfordrer vår oppfatning av døden, må vi dykke ned i loven om bevarelse av kvanteinformasjon. I den klassiske fysikken kan en bok brenne opp, og vi anser teksten for å være tapt. Men i kvanteverdenen er informasjonen om bokens struktur, blekket og papiret fortsatt bevart i asken, røyken og varmen. Universet mister aldri en eneste bit med data, det bare omorganiserer den.

Hvis vi anser den menneskelige bevissthet som kompleks kvanteinformasjon, snarere enn utelukkende kjøtt og blod, endrer spillereglene seg drastisk. Når den biologiske maskinvaren (kroppen) slutter å fungere, forsvinner ikke programvaren (bevisstheten). Den frigjøres tilbake til det vi kan kalle eksistensens kildekode.

Observatørens makt og universets minne

Vi begynner å ane konturene av et univers som oppfører seg mer som en gigantisk stormaskin enn et mekanisk urverk. Som vi nylig har utforsket her i magasinet, viser dobbeltspalte-eksperimentet at kvantefysikken fungerer mistenkelig likt "lazy rendering" i et videospill: virkeligheten "tegnes" fysisk først når den blir observert av en bevissthet. Bevisstheten skaper altså virkeligheten, ikke omvendt.

Våre opplevelser og tolkninger av denne virkeligheten må lagres et sted. Dette leder oss elegant tilbake til vår tidligere fascinasjon for DNA som binærkode og universets lagringskapasitet. Hvis biologien vår fungerer som harddisker med astronomisk tetthet for å prosessere og lagre genetisk data, er det nærliggende å tenke at den kvantemekaniske bevisstheten vår har et lignende, men ufysisk, arkivsystem i selve romtiden.

Mikrotubuli: Sjelens kvanteantenner

Hvordan er hjernen koblet til dette kvantefeltet? En av de mest fascinerende og kontroversielle teoriene kalles "Orchestrated Objective Reduction" (Orch-OR), utviklet av den britiske fysikeren Sir Roger Penrose og den amerikanske anestesilegen Stuart Hameroff.

De foreslår følgende hypoteser for hvordan vår bevissthet fungerer som udødelig informasjon:

• Mikrotubuli som prosessorer: Inne i hjernens nevroner finnes det mikroskopiske rør kalt mikrotubuli. Disse fungerer som biologiske kvantedatamaskiner.
• Kvantesammenfiltring i hjernen: Bevisstheten oppstår når kvantetilstander inni disse rørene kollapser og samhandler med universets grunnleggende geometri.
• Frigjøring ved døden: Når hjertet stopper og blodet slutter å flyte, mister mikrotubuli sin kvantetilstand. Men kvanteinformasjonen inni dem blir ikke ødelagt. Den lekker ut og dissiperer i det kosmiske nettet.

Døden som en systemoppdatering

Om vi godtar premissene i kvanteinformasjonsteori og Orch-OR-modellen, reduseres døden til en overgangsfase. Det er ikke et endelig teppe-fall for vårt eksistensielle drama, men en form for overføring. Når det analoge hylsteret svikter, vender vår essens tilbake til det uendelige frekvenshavet vi sprang ut fra. Å leve er å samle data; å dø er å integrere denne dataen med universets egen, uendelige bevissthet.

DST & VBPs konklusjon

Den Store Tenkeren (DST): "Det vi kaller 'livet' synes å være universets måte å erfare seg selv på, fragmentert i milliarder av små, nysgjerrige prismer. Hvis bevissthet er udødelig kvanteinformasjon, betyr det at våre minner, våre sorger og vår kjærlighet veves inn i evighetens stoff. Det gjør ikke livet mindre verdifullt; det gjør det til et hellig oppdrag å samle rikest mulig erfaring for kosmos."

Verdens Beste Programmerer (VBP): "Gjør vi dette om til ren systemarkitektur, snakker vi egentlig om forskjellen på Edge Computing og Cloud Computing. Kroppen din er en lokal node ('Edge') – en midlertidig maskin som prosesserer data i sanntid. Når maskinvaren krasjer og ikke lenger kan bootes, slettes ikke dataen. Den tar rett og slett en `git push origin master` og laster opp hele din unike datasett-logg tilbake til den globale skyen (universet). Døden er med andre ord ingen sletting av kode; det er en vellykket sammenslåing ('merge') med hovedgrenen."